Arbeiderpartiet har lenge vært blant de mest suksessfulle. De er landets største politiske parti, og partiets symbol er den røde rosen. Fortiden består ledelsen av Jens Stoltenberg, partileder og statsminister. Helga Pedersen, nestleder og parlamentarisk leder. Og Raymond Johansen, partisekretær. I denne artikkel går vi tilbake i tid, ser for oss ideologien til partiet, informering om hvem som støtter partiet, og sist ikke minst de viktigste kjennesakene som partiet er opptatt av.
Historie:
Seint i 1800-tallet var ikke Norges økonomi og rettigheter som forventet, ikke alle i befolkningen var fornøyd. Og dette skulle det gjøres noe med. I august 1887 går Anders Andersen formannen av partiet og 28 andre representanter, og stifter det vi i dag kaller for Arbeiderpartiet. Partiet blir stiftet uten Ormetjern i Barbu kommune utenfor Arendal. Det første de har som mål er å få gjort noe med Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. Som tiden gikk ble de fleste fagforeningene tiltrukket av Arbeiderpartiet, særlig industriarbeiderne. Dette sier seg at Arbeiderpartiet raskt ble mektigere, og utviklet seg. Men noen av partimedlemmene støttet kommunistene, dette førte til at de i 1923 meldte seg ut av Arbeiderparti, og dannet det vi kaller for Norges kommunistiske parti . I 1928 dannet Arbeiderpartiet sin første regjering, og samtidig var Christopher Hornsrud statsminister. Regjeringen satt i kun 18-dager. Senere nærmet tiden seg 1930-tallet, og i Norge begynte det å bli økonomisk krise. Ap lagde en kriseplan, som innebærte å bruke mer penger for å få landet i gang igjen. De gikk til valg, men de fikk ikke mer enn 40 % av stemmene. Gjennom årene som gikk, ble stadig nye bedrifter dannet, og det førte til at flere og flere fikk seg jobb. Etter 2.verdenskrig ble Einar Gerhardsen fra AP, også kjent som landfaderen valgt til statsminister, og han ble sittende i 17 år, lenger enn noen andre i landet. Folk i Norge fikk det stadig bedre. Folk fikk mer penger, det ble bedre trygder, alle unger kunne gå på skole, nesten alle kunne få jobber og det ble stadig flere hus. I denne perioden lå grunnlaget for det som senere ble velferdstaten Norge.
I 1965 gikk Einar Gerhardsen av som formann av Arbeiderpartiet. Trygve Bratteli overtok jobben. Han utviklet seg raskt og ble utnevnt til statsminister i 1971, men han måtte gå av etter at det norske folket sa nei til Europafelleskapet i 1972. Trygve ga ikke opp, og ble statsminister igjen året etterpå, og han ble dermed sittende frem til 1976. I 1981 ble Gro Harlem statsminister, også kjent som Norges første kvinnelige statsminister. Det varte ikke lenge før hun måtte av fra statsministerstolen. I samme år etter valget dannet Høyre en regjering. Men i 1986 gjorde Gro comeback, og igjen ble statsminister. Men da var Norges økonomi ødelagt pga Høyre, så hun valgte å justere skatt og avgiftene til et høyere nivå, for å få landet i gang igjen. Men ved valget i 1989 fikk Arbeiderpartiet sitt dårligste valg siden1930 med 34,3 prosent. Dette endte med at Høyre dannet en ny regjering, men heller ikke den Høyreregjeringa fikk sitte så lenge. Etter et år tok Gro over igjen. Ett år senere ble det økonomisk krise i landet, bankene sleit på mange tiår. Tusenvis av mennesker tapte inntekter, og staten måtte ut med penger for å få reddet flere av bankene. Selv om det var overraskende for mange, valgte Gro å gå av som partileder i 1992, men allikevel fortsatte hun som statsminister. Thorbjørn Jagland ble valgt til ny leder og ved valget samme år var Arbeiderpartiet et av de partiene som utviklet seg best. I 1996 gikk Gro av som statsminister, mens Torbjørn overtok i en liten stund, til Bondevik dannet regjering i 1997. I mars 2000 tok Jens Stoltenberg over landet, og dermed begynte neste Arbeiderpartiregjering. Ap satt i ca seks måneder, etter dette klarte FrP å utføre et genialt trekk som gjorde at Bondevik ble sittende i stolen.. I 2005 var det stortingsvalg igjen, og denne gangen gikk Arbeiderpartiet kraftig frem og dannet for første gang en koalisjonsregjering ledet av Stoltenberg bestående av AP, Sp og SV.
Ideologi: Som nevnt splittet Arbeiderpartiet seg i to i mellomkrigstiden. Dette førte til at partiets ideologi ble kjent for resten av verden som sosialdemokrati. Sosialdemokratiet dreier seg om å reformere kapitalismen for at sosiale krav skal bli en del av statens politikk. Det som står sentralt i sosialdemokratiet, og spiller en viktig rolle er det vi kaller for blandingsøkonomi, økonomisk utjevning og en aktiv velferdsstat. Det viser seg at ordet sosialdemokrati har historisk skiftet innhold. Sosialdemokrati innholdte tidligere et langt bredere innhold. Før andre verdenskrig var Lenin blant de som kalte seg for sosialdemokrat. I dag vet vi at dette ikke stemmer, fordi Lenin var kommunist, og en kommunist ønsker et klasseløst samfunn.
Hvem støtter partiet? Og hvorfor?
Gruppene i samfunnet som stemmer AP er som regel unge mennesker, men de eldre er også flittige stemmere for arbeiderpartiet har jo en god eldre omsorgs plan. Det finnes også støtte fra folk mellom 25 og 60 men ikke like mange som de unge og de gamle. De fleste som er tilhenger av arbeiderpartiet er de som bryr seg om fremtiden, yrker, jobb, økonomi. Men det er tusenvis av folk som bare stemmer på AP uten å vite hva de står for, for så langt har de klart seg bra. Grunnen til at de støtter AP er enkelt. Arbeider partiet står for en rekke ting som er med på å hjelpe folket i hverdagen. De vil at folke skal føle seg trygge med eller uten jobb. Hvis man for eksempel detter utenfor i samfunnet og ikke har noen form for inntekt så er du med borgerskap sikret trygd for å kunne overleve. Med mindre du ikke har noen andre grunnlag enn at du ikke gidder å jobbe. Folk støtter altså partiet fordi de føler seg sikre og husvarme med et parti som støtter folket. Det at partiet også er flinke til å lytte på hva fagbevegelsen sier, sier oss noe om hva som er en viktig faktor for folket. Konkrete hovedmål som partiet står for er: arbeid til alle, et godt felles helsevesen, god lære for alle barn og å redusere alle norske klima utslipp. Med slike mål er det vel ikke rart at folk har lyst til å stemme dem frem i lyset.
Kjennesaker Kjernesaken til arbeiderpartiet er å få alle arbeidsdyktige ut i jobb. Dette har alltid vert hovedmålet for arbeiderpartiet. For AP er ”mennesket” landes viktigste ressurs og for den enkelte er arbeid en sikker vei til egen inntekt. AP vil at arbeidslivet skal være mer inkluderende fritt for useriøsitet og sosial dumping. De vil sikre at en har en arbeidsplass hvor man kommer god overens med hverandre og folk kommuniserer godt. Det handler om å bygge et miljø som styrker vår lyst til å jobbe og trekker arbeidsdagen ut av det grå og inn i det lyse og glade. Et annet viktig hovedmål er også skolegang. Alle barn skal ha rett til skolegang i ti år etter dette er det valgfritt. God læring for alle barn sikres best i fellesskolen hvor barn og ungdom ikke bare får kunnskap om Norsk, matte og engelsk, men de får også med seg sosiale egenskaper de kommer til å trenge senere i livet. Det er derfor viktig med barn i fellesskolen. AP vil også innføre en ordning som gjør det enklere for ungdom å fullføre videregående, ikke lettere karaktermessig og faglig, men gjøre skolen til et mer trivelig sted å være på hvor da ungdommen trives.
---------------------------------------------------Innholdsliste
--------------------------------------------------------Historie
--------------------------------------------------------Ideologi
-------------------------------------------Hvem støtter partiet? Og hvorfor?
------------------------------------------------------Kjennesaker
Arbeiderpartiet har lenge vært blant de mest suksessfulle. De er landets største politiske parti, og partiets symbol er den røde rosen. Fortiden består ledelsen av Jens Stoltenberg, partileder og statsminister. Helga Pedersen, nestleder og parlamentarisk leder. Og Raymond Johansen, partisekretær. I denne artikkel går vi tilbake i tid, ser for oss ideologien til partiet, informering om hvem som støtter partiet, og sist ikke minst de viktigste kjennesakene som partiet er opptatt av.
Historie:
Seint i 1800-tallet var ikke Norges økonomi og rettigheter som forventet, ikke alle i befolkningen var fornøyd. Og dette skulle det gjøres noe med. I august 1887 går Anders Andersen formannen av partiet og 28 andre representanter, og stifter det vi i dag kaller for Arbeiderpartiet. Partiet blir stiftet uten Ormetjern i Barbu kommune utenfor Arendal. Det første de har som mål er å få gjort noe med Alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser.
Som tiden gikk ble de fleste fagforeningene tiltrukket av Arbeiderpartiet, særlig industriarbeiderne. Dette sier seg at Arbeiderpartiet raskt ble mektigere, og utviklet seg. Men noen av partimedlemmene støttet kommunistene, dette førte til at de i 1923 meldte seg ut av Arbeiderparti, og dannet det vi kaller for Norges kommunistiske parti
.
I 1928 dannet Arbeiderpartiet sin første regjering, og samtidig var Christopher Hornsrud statsminister. Regjeringen satt i kun 18-dager. Senere nærmet tiden seg 1930-tallet, og i Norge begynte det å bli økonomisk krise. Ap lagde en kriseplan, som innebærte å bruke mer penger for å få landet i gang igjen. De gikk til valg, men de fikk ikke mer enn 40 % av stemmene. Gjennom årene som gikk, ble stadig nye bedrifter dannet, og det førte til at flere og flere fikk seg jobb. Etter 2.verdenskrig ble Einar Gerhardsen fra AP, også kjent som landfaderen valgt til statsminister, og han ble sittende i 17 år, lenger enn noen andre i landet. Folk i Norge fikk det stadig bedre. Folk fikk mer penger, det ble bedre trygder, alle unger kunne gå på skole, nesten alle kunne få jobber og det ble stadig flere hus. I denne perioden lå grunnlaget for det som senere ble velferdstaten Norge.
I 1965 gikk Einar Gerhardsen av som formann av Arbeiderpartiet. Trygve Bratteli overtok jobben. Han utviklet seg raskt og ble utnevnt til statsminister i 1971, men han måtte gå av etter at det norske folket sa nei til Europafelleskapet i 1972. Trygve ga ikke opp, og ble statsminister igjen året etterpå, og han ble dermed sittende frem til 1976. I 1981 ble Gro Harlem statsminister, også kjent som Norges første kvinnelige statsminister. Det varte ikke lenge før hun måtte av fra statsministerstolen. I samme år etter valget dannet Høyre en regjering. Men i 1986 gjorde Gro comeback, og igjen ble statsminister. Men da var Norges økonomi ødelagt pga Høyre, så hun valgte å justere skatt og avgiftene til et høyere nivå, for å få landet i gang igjen. Men ved valget i 1989 fikk Arbeiderpartiet sitt dårligste valg siden1930 med 34,3 prosent. Dette endte med at Høyre dannet en ny regjering, men heller ikke den Høyreregjeringa fikk sitte så lenge. Etter et år tok Gro over igjen. Ett år senere ble det økonomisk krise i landet, bankene sleit på mange tiår. Tusenvis av mennesker tapte inntekter, og staten måtte ut med penger for å få reddet flere av bankene. Selv om det var overraskende for mange, valgte Gro å gå av som partileder i 1992, men allikevel fortsatte hun som statsminister. Thorbjørn Jagland ble valgt til ny leder og ved valget samme år var Arbeiderpartiet et av de partiene som utviklet seg best.
I 1996 gikk Gro av som statsminister, mens Torbjørn overtok i en liten stund, til Bondevik dannet regjering i 1997. I mars 2000 tok Jens Stoltenberg over landet, og dermed begynte neste Arbeiderpartiregjering. Ap satt i ca seks måneder, etter dette klarte FrP å utføre et genialt trekk som gjorde at Bondevik ble sittende i stolen.. I 2005 var det stortingsvalg igjen, og denne gangen gikk Arbeiderpartiet kraftig frem og dannet for første gang en koalisjonsregjering ledet av Stoltenberg bestående av AP, Sp og SV.
Ideologi:
Som nevnt splittet Arbeiderpartiet seg i to i mellomkrigstiden. Dette førte til at partiets ideologi ble kjent for resten av verden som sosialdemokrati. Sosialdemokratiet dreier seg om å reformere kapitalismen for at sosiale krav skal bli en del av statens politikk. Det som står sentralt i sosialdemokratiet, og spiller en viktig rolle er det vi kaller for blandingsøkonomi, økonomisk utjevning og en aktiv velferdsstat.
Det viser seg at ordet sosialdemokrati har historisk skiftet innhold. Sosialdemokrati innholdte tidligere et langt bredere innhold. Før andre verdenskrig var Lenin blant de som kalte seg for sosialdemokrat. I dag vet vi at dette ikke stemmer, fordi Lenin var kommunist, og en kommunist ønsker et klasseløst samfunn.
Hvem støtter partiet? Og hvorfor?
Gruppene i samfunnet som stemmer AP er som regel unge mennesker, men de eldre er også flittige stemmere for arbeiderpartiet har jo en god eldre omsorgs plan. Det finnes også støtte fra folk mellom 25 og 60 men ikke like mange som de unge og de gamle. De fleste som er tilhenger av arbeiderpartiet er de som bryr seg om fremtiden, yrker, jobb, økonomi. Men det er tusenvis av folk som bare stemmer på AP uten å vite hva de står for, for så langt har de klart seg bra.
Grunnen til at de støtter AP er enkelt. Arbeider partiet står for en rekke ting som er med på å hjelpe folket i hverdagen. De vil at folke skal føle seg trygge med eller uten jobb. Hvis man for eksempel detter utenfor i samfunnet og ikke har noen form for inntekt så er du med borgerskap sikret trygd for å kunne overleve. Med mindre du ikke har noen andre grunnlag enn at du ikke gidder å jobbe. Folk støtter altså partiet fordi de føler seg sikre og husvarme med et parti som støtter folket. Det at partiet også er flinke til å lytte på hva fagbevegelsen sier, sier oss noe om hva som er en viktig faktor for folket. Konkrete hovedmål som partiet står for er: arbeid til alle, et godt felles helsevesen, god lære for alle barn og å redusere alle norske klima utslipp. Med slike mål er det vel ikke rart at folk har lyst til å stemme dem frem i lyset.
Kjennesaker
Kjernesaken til arbeiderpartiet er å få alle arbeidsdyktige ut i jobb. Dette har alltid vert hovedmålet for arbeiderpartiet. For AP er ”mennesket” landes viktigste ressurs og for den enkelte er arbeid en sikker vei til egen inntekt. AP vil at arbeidslivet skal være mer inkluderende fritt for useriøsitet og sosial dumping. De vil sikre at en har en arbeidsplass hvor man kommer god overens med hverandre og folk kommuniserer godt. Det handler om å bygge et miljø som styrker vår lyst til å jobbe og trekker arbeidsdagen ut av det grå og inn i det lyse og glade.
Et annet viktig hovedmål er også skolegang. Alle barn skal ha rett til skolegang i ti år etter dette er det valgfritt. God læring for alle barn sikres best i fellesskolen hvor barn og ungdom ikke bare får kunnskap om Norsk, matte og engelsk, men de får også med seg sosiale egenskaper de kommer til å trenge senere i livet. Det er derfor viktig med barn i fellesskolen. AP vil også innføre en ordning som gjør det enklere for ungdom å fullføre videregående, ikke lettere karaktermessig og faglig, men gjøre skolen til et mer trivelig sted å være på hvor da ungdommen trives.